Ugagn i Uganda

Over og ut

2008-08-03T11:16:00.000-07:00

En liten avslutning av denne bloggen med noen bilder fra siste del av turen Liv har hengt noen dager, og det er tid for partering og marinering

Vi lagde til en liten grillfest med mye Liv, og vi var alle enige om at det smakte helt fantastisk!

Jeg, James og Aramansani poserer med et geitelår.

Mathias med hjerteknuseren Sam

På safari før vi dro hjem, masse flodhester som også beitet rundt teltet vårt om nettene

Nå har jeg vært en måned her hjemme, og jeg må si at jeg liker Norge godt. Her vet jeg hvordan samfunnet henger sammen og hvordan alt fungerer. Selv om jeg ikke ble tvunget til å reise til Uganda, tror jeg at jeg skjønner litt hvordan det er å være flyktning i et fremmed land feks. Norge. Det er ikke så lett å gli rett inn i et samfunn når absolutt alt er annerledes. Mat, klima, sosiale normer, regler og alle menneskene tenker veldig ulikt deg.

Alt i alt gikk turen veldig bra, og selv de tunge dagene har vært grei å oppleve, man lærer jo av det og.

Når det gjelder prosjektet jeg dro i gang på CRO er det ikke godt å si hvordan det gikk. Det var mange ganger jeg ble veldig frustrert over hvor lang tid alt tok, og jeg følte meg noen ganger oversett da ting skulle gjøres på bilene. Jeg la om "taktikken" flere ganger underveis, og landet til slutt på at jeg sa meg fornøyd med at jeg fikk lært guttene noe og jeg valgte å gi verktøyet og bilen til CRO slik at de kunne fullføre på egenhånd. Det gikk alt for sakte for meg, og jeg fant ut at det var bedre at CRO gjorde det på sin måte enn at jeg skulle rive av meg alt håret før bilen ble ferdig. Arbeidsmetodene var noe forskjellig i forhold til Norge, "tisse i buksen for å holde varmen"-mekking var svært utbredt her, en metode jeg ikke er tilhenger av. Men for meg å forandre denne praksisen i hele Afrika hadde vært et noe ambisiøst mål så jeg lot de som sagt holde på. Så kan man selfølgelig lure på om det blir noe av dette prosjektet i det hele tatt, men jeg valgte ihvertfall å gi de en sjanse uansett, så får det gå som det går.

Jeg avslutter her tror jeg, men har du spørsmål eller vil fyre i gang en diskusjon eller noe er det bare å ta kontakt på mail, telefon eller live.

Takk

-til alle som har sendt brev og pakker til meg, utrolig stas!

-til alle som har svidd av noen kroner på sms og samtaler, alltid oppmuntrende med hilsner fra kjentfolk

-til alle som har fulgt med og kommentert på bloggen, inspirerende med respons

-til alle som har sendt mail, bare å høre om dagens vær eller hva folk har gjort på har snudd mang en tung dag

-til alle som har bedt for meg. Jeg har ikke blitt utsatt for noe kriminelt, en eneste ulykke, en eneste infeksjon eller reisesykdom. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

Siste hilsen fra Afrika

2008-06-22T04:50:00.000-07:00

Her kommer siste innlegg skrevet i Afrika, reiser fra hotellet til flyplassen om fem timer..saa er det en god del reising foer jeg ankommer norge i 11:30tiden i morgen.
Kommer med en oppsummering av turen i lopet av sommeren,men Ruganda-redaksjonen vil benytte anledningen til aa takke for folget saa langt,og onsker alle en fin sommer med afrikanske temperaturer!

Hilsen fra bursdagsbarnet

2008-06-20T23:32:00.000-07:00

Tusen takk for alle meldinger, mail,kort, pakke og telefoner jeg fikk paa den store dagen!
Den ble feiret midt i bushen med flodhester og villsvin gryntende rundt teltet. Mathias overrasket med kake ogsaa, saa det ble litt av en dag!
Mens vi venter paa flyet koser vi oss her: http://www.imperialhotels.co.ug/impbotbeach_overview.htm

Hilsen fra onkel reisende Math

2008-06-20T07:25:00.000-07:00

Hei alle saman der heime!(skrevet 17. juni)
Forst maa eg faa sei eg har det bra! Alle desse morkhuda har behandla meg fint og alle er veldig hyggelege! Inntrykka har vore mange paa denne eventyrreisa paa tvers av kontinenter og ein ny kultur presser seg paa (bokstaveleg talt..) i eit kaos av nye aromaer..! Neida, magen har vore overraskande bra, heilt problemfri faktisk.. Litt skuffande i grunn sidan eg har hoyrt det er ein del av problemstillingane ein staar ovanfor paa denne typen ekspedisjonar. Grunnen ligg nok i manglande reinhald tilbake i mitt moderland over lengre tid, saa maa nok skjerpe meg til seinare..
Saa til hendingane! Eit mangfald og ta av! God start med ein overdaadig hete som slo imot kl elleve paa kvelden i det eg trer ut av den glidande svane. Fortsett saa med raakjoyring inn til byen med taxi i stummande morke utan bilbelte.. Det var daa eg kom til ein av mine forste nye oppdagingar; etter morkets frambrot forsvinn folket medan t-skjortene forblir.. Her kunne det fort ha vorte ei enda daarlegare frontrute enn kva den var i utgangspunktet og refleks bor bli det neste satsningsomraadet. Det gjekk heildigvis bra og slik har det faktisk fortsett sidan!
Tross min noko korte misjonsreise vil eg sei eg har faat sett mykje. Globetrottaren "Rogjas!" har teke meg med under huda paa dette samfunnet og gjeve meg den usensurerte sida! Mott masse folk og sett deira levesett, noko som absolutt har gjeve meirsmak! Kanskje vil eg yte min bistand ein dag i framtida eg og..
Men no ropar min reisekompanjong og vil ha meg med paa nye folkelegheiter. I morgon staar tre dagars safari til Murchinson Falls for tur, og vi gledar oss!!
Takk for all stotte! Well done! Nice time!!

Gutta paa tur!

2008-06-15T08:30:00.000-07:00

Naa har vi kommet oss til Kampala, og etter aa ha sovet en natt paa et stusselig hotell i byen, har vi naa kjopt oss speedoer og flyttet hit: www.cassialodge.com Utsikt over Victoriasjoen og god stemning!

I'm going home!!

2008-06-13T05:03:00.001-07:00

Naa er det siste dagen her i Mbale, i morgen reiser vi til Kampala paa safari og andre turistpaafunn. Disse to ukene har gaatt veldig fort og jeg kan oppsummere:
-Liv ble doed
-Liv ble marinert
-Liv ble grillet
-Liv ble spist
-utallige runder paa indisk restaurant
-sloeving ved bassengkanten
-Mathias har blitt myk etter moete med soete smaa gatebarn
-Mathias reddet en afrikaner fra drukningsdoeden
-Mathias laerte han aa svoemme etterpaa
-Jeg solgte Yamahaen til firedel av innkjopsprisen
-Jeg er likeglad
-Jeg har mest sannsynlig lykkes med prosjektet mitt, men tiden faar vise..
-Jeg gleder meg til aa komme hjem

Liv og død

2008-06-06T04:04:00.000-07:00

Nå går det mot slutten her i Afrika, både med det ene og det andre. Mathias kom på søndag, og klarer seg bra så langt. Han har allerede blitt yndlingsonkel på CRO, og ungene er storfornøyd med det nye klatrestativet. Liv går det litt dårligere med. En av Torvikbukts dypeste filosofer sa en gang «Der det er håp er det liv» og jeg satser på det stemmer i dette tilfellet. I går begynte nemlig forberedelsene til grillfesten, og bildet sier vel sitt om at hun lever daarlig opp til navnet for øyeblikket. Skinnet ble større enn jeg hadde trodd, så det blir et tomanns-sitteunderlag evt. en geiteskinnsvest.

Uvisst om det blir så mye blogging fremover, for vi legger snart ut på reisefot på en kronglete vei til Norge. Der har vi blitt invitert til St.Hans feiring på Toten. Det kommer an på hvor mye slåssing det blir der, men jeg kommer ihvertfall helt hjem på førstkommende fredag tror jeg.

Dametrobbel..

2008-05-30T02:01:00.000-07:00

Jeg og Liv krangler litt for tiden. Paa onsdag tok jeg fri fra jobb for aa klare opp i en del ting. Vi hadde en fin dag i sola og tid for oss selv. Kanskje vi har vokst fra hverandre. Vi er ihvertfall uenige om vesentlige ting jeg ikke kan ingaa kompromiss paa. Men kvinnfolk kan vaere sta, saa det ser ikke ut til at hun er villig til aa ombestemme seg. Foeler det har vaert mye om henne og hva hun vil i det siste, og naar jeg kommer med et eneste ting jeg har lyst aa gjoere setter hun seg rett ned paa bakbeina. Er det for mye forlangt at hun er litt entusiastisk til grillfesten neste loerdag? Hun kommer til aa bli midtpunktet der, saa hun burde vaere glad. Dessuten faar hun bli med til Norge. Ihvertfall skinnet...

Kampala!

2008-05-25T07:21:00.000-07:00

Var i Kampala i helga og det ble suksess! Kirk Franklin-konsert og kebab(fremdeles uten resultater) og Semei var noen av ingrediensene.

Konserten i gang, og det tok av! Bassisten fikk som vanlig mye av min oppmerksomhet,
og denne gangen fortjente han det virkelig! Solospill hele veien, og slapping baade her og der

Konserten var sponset av Uganda Telecom (VELDIG sponset), og vi fikk noen fantastiske
"Pinky"-hodeplagg som vi tok oss veldig godt ut i..

Saa et glimt fra CRO. Jeg er jo en veteran i mageoppblaasing, men maa se
meg slaatt av denne unge damen jeg "oppdaget" da hun skulle proeve aa laere
meg aa danse. Som alle tidligere forsoek, var det nytteloest..

Musikkvideo!

2008-05-20T01:21:00.000-07:00

Endelig er den her! En låt som har blitt spilt særdeles aktivt på radio her i Uganda har nå fatt en verdig musikkvideo! Stjernene bor alle i "Youthcenteret" og heter Ronald, Simon Peter, Roger og James. Ikke klag på storrelsen, det tok meg en time a laste den opp! God fornøyelse!

Hurra for 18. mai!

2008-05-18T02:25:00.000-07:00

Denne uken har vært litt kjip, men den har også hatt sine lyspunkter. På mandag la jeg om taktikken (igjen!) for å prøve å lykkes med planene mine. Det har ballet på seg med små deler som mangler for å få bilen i gang, og for hver mutter som skal skaffes går det fort en time. Synes CRO har vært litt lite engasjert i prosjektet en stund, så jeg synes det var på tide å involvere de litt. Derfor kalte jeg Moses og Nelson inn til møte for å lodde stemninga. Jeg sa at jeg ikke kommer til å legge ut en krone mer på bilen, bortsett fra lakkering, så de fikk værsågod hoste opp noen penger hvis de ville ha bilen. Hvis ikke selger jeg den som den står. Det tok ikke lengre enn fem dager å bestemme seg, så på fredag sa de ja... Dermed har jeg overført ansvaret for delekjøp til CRO, og slipper å ergre meg over alle timene som går bort i venting. Så i morgen starter vi opp igjen for fullt med puss og gnikk, så blir det forhåpentligvis lakkering før ukeslutt. Skal prøve å få de til å ansette en ny lærer også, for Nelson kunne trengt et solid grunnkurs i pedagogikk. Man lærer ikke
å sveise ved å se på, og man blir ikke mekaniker av å være løpegutt. Det får bli neste ukes mål.

Den andre grunnen til at jeg har vært lite på CRO denne uken, er at alle de små ungene reiste bort på leir, så det var ingen å leke med. To «busser» fulle av kjempespente barn var et artig syn. De sto og ventet en time før de kjørte, og så var det bare åtte mil igjen.. De kom tilbake storfornøyd, de hadde lekt og kost seg og til og med fått sett Lake Victoria!

Som tidligere nevnt, hadde jeg litt trøbbel med visumet mitt, men det er nå i orden. Reiste til Kampala på torsdag og fikk ordnet opp på imigrasjonskontoret, og det var litt av en prosess, men det gikk heldigvis ikke mer enn en dag. Fikk også tid til å gå på kino og se «Iron Man» og i et desperat forsøk på å oppnå diarè, spiste jeg også rullekebab -desverre uten resultater.

På torsdag hadde James bursdag, og da var det klart for fest. Ettersom at «Mama Lisbeth» har dratt til Norge ble det litt stusselig oppvartning med juice og kjeks, men desto hardere pakke!
Guttene har til nå måtte bære vann rundt huset og øse det over seg når de skal dusje, så hva var vel bedre enn en dusj? Kjøpte en hageslange og en kran i jernvarehandelen og koblet den til vanntårnet, så nå er det bare å åpne og dusje i vei.Rene luksusen.

I går kom Semei på besøk,(han gikk på Høgtun i fjor,og har jobbet på CRO) og det var stas å se han igjen. Som sjef for Chrisc Uganda kom han for å få med seg Chrisc-turneringen og spille en kamp mot distriktskontoret. Jeg måtte stille, og da vant vi såklart 3-1. Lett.
På kveldingen inviterte han meg hjem til foreldrene der vi fikk middag og jeg fikk hilse på hele nabolaget. Tror aldri jeg blir vant til at folk kneler for meg, men jeg fikk god trening når alle søstrene hans skulle hilse på meg og servere middag...men det er jo litt kult og..hehe
I dag skal vi gjøre filmopptak her, vi skal lage musikkvideo til en afrikansk smash-hit. Håper den blir ferdig i løpet av neste uke, og at den blir liten nok til at jeg for lastet den opp her.

The sound of silence

2008-05-10T01:49:00.000-07:00

På mandag fikk nok være nok. Jeg hadde gitt hanefar mange muligheter til å forbedre seg både med advarsler, refs og fysiske hindringer. Dette hindret han ikke i å vagle seg på sokkelen til vanntårnet som står rett utenfor soveromsvinduet mitt. (og gale sammenhengende fra 6:30 til 07:00) Derfor kjøpte jeg meg en panga(et slags sverd) og forberedte det uunngåelige. De lokale synes jeg gjorde det på en rar måte, men det fikk ikke hjelpe, jeg flådde dyret og puttet skrotten i kjøleskapet.
Dagen etter lagde jeg middag til guttene her, men det gikk ikke helt knirkefritt. Jeg ville lage indisk tikka masala, og fant en pose krydder på et supermarked. Problemet var bare at alt sto skrevet med indiske krusseduller, inkludert advarselen om at krydderblandingen var sterk nok til å desinfisere sår.. Vi svettet og åt, James klarte ikke å fullføre, mens jeg og Johnson presset oss til bunnen av tallerknene. Senere kom Moses som hadde hjulpet meg med avrettingen dagen før og skuffet innpå uten problem. I landsbyen hans var en populær saus vann blandet med rød pepper, så dette var ikke noe problem! Så nå sover jeg altså godt og lenge her..

Her er jeg klar med mord i blikket!

Jakten er i gang...

Resten av "prosessen" er sensurert, det er jo tross alt en familieblogg. Kan sendes paa foresporsel til spesielt interesserte.

Moses er storfornoyd, spesielt fordi jeg tar bilde av han

På CRO går det treigere enn jeg liker, som tidligere antatt tar det år og dag å få tak i alle delene som skal til for å få motoren til å passe. Begynner å innse at det ikke var det lureste å kjøpe en bil som ikke var komplett, men Nelson sa det ikke skulle bli noe problem, men etter mine standarder er det et problem når det tar en uke å skaffe hver del. I går ville de lage litt skygge til meg over bilen, og satte i gang en voldsom operasjon som endte i et makkverk bestående av masse tau og stråmatter på kryss og tvers. Regner med det har blåst vekk på mandag. Vi får se hvordan det går med dette bilprosjektet til slutt, det ser litt grått ut med mine øyne, men afrikanerne ser forhåpentligvis noe annet. "Garasjebygging"

Har leid meg en ny motorsykkel ettersom Yamahaen sviktet meg. En såkalt piki-piki(mc-taxi) står nå til min disposisjon når jeg trenger den. Av indisk fabrikat «Bajaj» med litt startvansker og dårlig veigrep, akkurat som man forventer i Afrika.
I går tok Bajaj meg til noen amerikanske misjonærer som bydde på pannekaker med peanutsmør og sirup..kan det bli mer amerikansk?
Som alle vet fyller jeg år den 18. juni, og jeg forventer et gevedryss av de sjeldne. Vil bare informere bursdagskort mottas med takk, men det er best om de sendes rundt 17.mai. Er usikkert hvor lenge Mathias og jeg blir her i byen, og vi har garantert dratt bort på dagen, og da er det dumt om ting plumper ned i postkassen her. Jeg lover å ikke åpne før dagen er der:)

Strommen gaar stort sett hver dag, da er parafinlampen god aa ha.

Synes denne lyssettingen fikk meg til aa virke usedvanlig intelligent!

Får sæla på da!sa'n...

2008-05-04T02:57:00.000-07:00

Liv har pyntet seg med sugeror paa horna, det er jo tross alt sondag!
Da har jeg fullført ei uke her i Half-London, og jeg må si jeg trives godt. Hull-i-gulvet-do, kort vei til «butikker» og chapati i slummen er noen av godene. Rommet ditt har desverre blitt tørkerom Maria, men det er mulig jeg bytter, for den elendige hanen din liker veldig godt å gale utenfor vinduet mitt!! Skal snakke med Isaia(gutten som ga bort hanen) og hvis han ikke har noe mot det, blir det en liten grillfest på fredag.. Finner alltid noe å sysle med her, dyra trenger jo stell, og i den den ene delen av huset bor det fire karer som alltid er klar for noen sprell. I går hadde vi en liten filmkveld, jeg gjorde nemlig et kupp i byen; Steven Seagal collection 15Dvds-in-one! Kvalitetsfilmer tvers igjennom. Nå er jeg på internettkafè med «Allright-James»(fra filmen) og prøver å lære bort litt datahåndtering.
Motorsykkelen har jeg nå skrinlagt helt etter et lengre driftstans. Fikk fraktet opp en kompetent mekaniker fra Kampala som fant en del feil. For å spare tastaturet litt skriver jeg bare det som var i god stand; luften i dekkene. Så nå får jeg prøve å selge den, og hvis ikke det går blir den forsøkskanin for gutta på CRO. Ikke noe gullkjøp der nei, men man kan ikke være heldig hver gang har jeg hørt.
Denne uken går vi i gang med filmopptak til en spennende actionfilm her på senteret, det blir nok spennende. Inspirasjon fra Mr. Seagal kan komme godt med.
Motoren er noenlunde på plass i Carinaen, så det kan hende det blir en prøvetur på meg før jeg drar. Har meldt meg litt ut der og lar Nelson kjøre løpet stort sett. Utålmodig som jeg er, så blir jeg fort lei når vi må vente en halv time for å skaffe hver skrue som mangler. Man må jo unne seg litt avslapping også:)

2008-05-01T00:41:00.000-07:00

Jeg er den gode hyrde.

Den gode hyrde setter

sitt liv til for fårene.

Joh.10,11

Under to måneder igjen!

2008-04-26T05:51:00.000-07:00

På vei til Busia, grensen til Kenya

Da har en av mine yndlingsdager ankommet, og det er på tide å gjøre litt rede for meg og mine venner afrikanerne.
Forrige helg gikk jeg på en liten smell. Mitt tre måneders visum jeg fikk da jeg kom hit har nå tatt slutt, og jeg skulle fornye det. Den enkleste måten å gjøre det på er å krysse grensen, for så å returnere til Uganda som ny søker. Det var ihvertfall planen. Skulle egentlig ta «Matatu»,(Hiace minibusser som går mer eller mindre i rute) men den jeg skulle ta til Kenya var helt tom, og det ble anslått at det kunne ta opp til fire timer før den ble fylt opp og kunne gå. Det passet dårlig med min tålmodighet, så jeg begynte å prute på en taxitur. Etter en stund ble jeg enig med sjåføren om at 180kr var passelig for en tur på totalt 15mil, og vi var klar for å kjøre. Vi kom vel fram til Kenyas grense, stemplet ut av Uganda, inn i Kenya, så langt alt vel. Men da jeg ville entre Uganda igjen sto en immigrasjonsoffiser i veien. Bokstavelig talt. En rugg på godt og vel 150kg kommanderte meg bak skranken og ville ikke ha noe av at jeg fornyet visumet på denne måten, beskyldte meg for kriminelle intensjoner, og stemplet passet med en merknad om at jeg måtte melde meg på immigrasjonskontoret i Kampala for arbeidstillatelse. Jeg konkluderte med at tilværelsen som nordmann uten visum mellom Uganda og Kenya ikke var noe å satse på, og bukket pent og forlot åstedet. $100 i ubrukelige visum og 180 kroner i transport var denne dagens begredelige produkt, men det er det lite å gjøre med. Har sendt inn søknad til kontoret om «Special Pass, og forhåpentligvis kan jeg dra til Kampala om to uker og hente stemplede papirer og gode greier.

Teorileksjoner om 4-taktsmotorer, noe repetering må til

Så til CRO. Der går det som vanlig i afrikansk tempo, men jeg begynner å bli vant til det og «tar igjen» med forsovelser og fridager. Det er ingen som reagerer noe spesielt på det, så jeg tar det som et tegn på at jeg begynner å bli integrert. Har som kjent forkortet oppholdet med en måned, da jeg tror det er det lureste å gjøre. Jeg tror jeg har klart å lære de noe og bidratt med litt oppmuntring, men når alt kommer til alt er det best at de gjør ting selv, på sin måte. Jeg river meg ofte i håret over måten de gjør enkelte ting på, men det er tross alt deres måte og et helt annet samfunn, så det er ikke alltid sikkert at den norske måten å mekke på er den rette her. Jeg mener fortsatt at de kunne spart seg for mye hvis de noen ganger hadde spandert litt mer på reparasjonene, men med økonomien her er det ikke alltid lett å tenke langsiktig. Dessuten er norsk «bruk&kast» her omgjort til «kast&bruk» som jeg synes er fascinerende. Sykkeleiker blir lekebiler, bildekk blir sandaler og foringer, mens gamle oljefat kan forvandles til ståldører. Vi har noe å lære vi også.

Så jeg har laget en kalkyle som innebærer at mekkegutta forsørger sin egen opplæring. Den er laget etter modell av mine «yngre dager» da jeg kjøpte vrak, pusset opp og solgte med litt profitt. Har lagt inn variable kostnader, og målet er å øke profitten for hvert prosjekt. Har også lagt inn en viss prosent av overskuddet til guttene for motivasjonen sin del. For å hjelpe de litt i gang gir jeg de Carinaen når jeg reiser, jeg tviler på at den blir ferdig før jeg drar. Verktøyet blir jeg nødt til å legge igjen også, hadde store problemer med vekt når jeg reiste nedover, så det blir bortimot umulig å ta det med tilbake. Det kommer nok til nytte her, så det er ikke med så veldig tungt hjerte jeg forlater det. Ser fram til en bra handlerunde på Biltema når jeg kommer hjem for å fylle manko i verktøykassen!

Youth Centre, Half London

På mandag reiser Lisbeth og Maria tilbake til Norge, og jeg blir eneste nordmann igjen i byen. Det kan bli litt stusselig kanskje, men fordelen er at jeg overtar huset de nå bor i. Har nå bodd en måned i rikmannsstrøket «Senior Quarters» sammen med noen briter, greie folk, men dette gnålet kan man bli lei av i lengden. Der jeg nå skal bo er «Half London» like ved Namatalaslummen. Føler det er litt mer afrika over det nabolaget, og det blir godt å få litt kvalitetstid sammen med Liv, Nasanga, Paula og Hønse-Magda. Jeg kommer nok ikke til å bli så aktiv på internett som nå siden jeg må ty til kafèene igjen, men det er jo bare to måneder til jeg kommer hjem, så jeg holder nok ut. Ønsker alle lesere ei fin helg!Over og ut fra Afrika!

Første strøk!

2008-04-18T22:19:00.001-07:00

Vi har pusset og gnikket på bilen en stund nå, men det er vanskelig å forklare hvor bra det må være før lakkering. Hver minste lille ujevnhet kommer veldig godt frem, så her gjelder det å være pirkete. Bestemte derfor at det var på tide å ta et strøk med grunning. Leide inn en fyr som kom med kompressor og gjorde jobben. Ganske fornøyd med å prute ned fra 600kr til 100.
Et høydepunkt for min del, men også for alle ungene på CRO, de flokket seg rundt for å se magien som forvandlet bilen fra "scrapcar" til "smart motocar".
Ganske riktig kom det fram mye ujevnheter, men det gjorde godt å se litt resultater, og vi må jo ha noe å gjøre på neste uke også!

Puss, puss så får du gnagsår.. Fint å ha fire negre til å ta negerarbeidet...

Forvandlingen er i gang

Hva skjedde? Hvor er den brune bilen?

Trange kår

2008-04-15T12:06:00.000-07:00

krever trange bukser. En lærer på CRO sorterte klær da Masaba kom og hadde veldig lyst på noen dongeribukser han så. Når man har mer eller mindre ingenting er man ikke så nøye på om det er jentebukse. Han sprang rundt og var så storfornøyd. Jeg holdt på å le meg i hjel og måtte spandere et bilde på ham.
Plutselig var det flere slips i omløp på CRO, og da var festen i gang! Ryktene gikk om at det var en som solgte billige slips oppi gata eller noe sånt. Det var stas å få knytt ekte slipsknute, og slipset passet bra til de nye buksene.

Vem kan sola förutan krem?

2008-04-12T22:14:00.000-07:00

Nåra få timmar vid polbräddan er allt som skal till..

Uken i bilder

2008-04-11T22:17:00.001-07:00

Her kommer noen bilder jeg har knipset ved ulike anledninger. Er redd jeg kommer til å få et veldig tykt Ugandaalbum, men det får ikke hjelpe, det er så mye rart å ta bilde av!(klikk på bilder for å forstørre)

"Skolebuss" i Uganda

Høna drepte og spiste en slange, derfor ble navnet "Paula". Jfr. Apg.28

Slik transporterer man gass i Uganda

CROs Youth Centre.Her bor Liv, og jeg flytter hit i slutten av måneden når

Lisbeth og Maria reiser hjem igjen.

Liv og meg på muren

Definisjonen av godt sveisearbeid

i Uganda

..men det meste kan ordnes med sparkel.

Charles i gang med kilo nr 3...

Så er det vel verdt å nevne at Mathias kommer på besøk 1.juni og blir til den 22.! Da blir jeg med han hjem igjen, så kl 11:25 den 23.juni lander jeg på norsk jord på Gardermoen. Så jeg kommer vel hjem i løpet av den dagen eller de nærmeste..

Jeg vil bygge meg en gård...

2008-04-07T21:13:00.000-07:00

Bjarne Brøndbo har hatt rett hele tiden, det ble Liv. Om det nå blir Rai-Rai gjenstår å se.

Takk for engasjementet i avstemninga, imponerende at Liv tok halvparten av stemmene. Er det alle Livene jeg kjenner som har vært inne og stemt? Kjenner fem stykker tror jeg..

Nelson tok seg av gutta i går, demontering av tannstanga på CROs Hilux og litt småplukk på en Corolla han kom drassende med. Leide inn en sveiser til å lappe hullene i min bil, så vi kunne ikke holde på med den.

Dermed hadde jeg muligheten til å gå rundt i byen og handle inn til husbygging. Sag, litt spiker og noen stråmatter. Så var det bare å sette i gang. Ganske fornøyd med resultatet, og det tror jeg dyra var og. Hønsene fikk vagle å sove på, og Liv kunne kose seg under tak. Man får nesten ikke mer idyll enn et lite stråhus med ei geit, tre høns og en liten bananpalme utenfor.Jeg, Ronald og Liv foran mesterverket. Liv så engasjert at hun gikk opp på to.

En lykkelig familie går til ro for kvelden.

Geitekyllinger?

2008-04-05T22:08:00.000-07:00

Jeg har kjøpt geitekyllinger..tror jeg. Ihvertfall ei geit og tre kyllinger. Så nå håper jeg det blir egg og geitemelk til frokost snart! Hun er ganske skvetten av seg forløbig men driver geitetemming på høyt nivå. Håper hun skal bli for meg det som "Griseknoen" var for Emil i Lønneberget. Måtte ut i en liten landsby for å hente henne, og transporten ble forskriftsmessig utført så klart med sykkeltaxi.. Men hun trenger et navn! Maria kaller henne Geir, og det vil jeg ha slutt på fortest mulig. Så jeg har laget en avstemning der jeg oppfordrer alle til å legge inn en stemme til dyrets beste. Og hvis noen har et navn de mener er verdig avstemninga, så kom med det! Det blir vel en slags geitekonkurranse..eller hva Bjarte?

Her lukter det Roger

2008-04-03T21:51:00.000-07:00

er det mange som har sagt opp gjennom tidene. Da stort sett mens de har lagt på sprang, holdt seg for nesen og holdt tilbake en brekning eller to. Her i Afrika derimot vet de å sette pris på fiffige odører. Nå har de nemlig begynt å selge Rogerlukt på eksklusive flasker. Jeg har selvfølgelig sikret meg et eksemplar slik at folk kan kjenne meg igjen selv når jeg er nyvasket og ren. Fåes kjøpt i ditt nærmeste indiske supermarked. Løyp og kjøyp!

Å salige stund uten like!

2008-03-31T12:14:00.001-07:00

I dag fikk nok være nok. Nå har jeg vært her i to måneder og CRO hadde enda ikke greid å skaffe noe bil. Så i dag har jeg kjøpt meg en egen! Har sett litt rundt på forskjellige prosjekter, men ikke funnet noe jeg ville satse på. Men en Toyota Carina 1982 uten motor var midt i blinken! Fikk med motor også, men fra en Corolla 86, så den trenger litt modifisering på motorfester og diverse. Mange som var skeptiske til prosjektet, men vi får se om vi klarer å lage gull av gråstein:)

Overnight

2008-03-28T11:48:00.000-07:00

I dag har det vært en slapp dag, men likevel med fine opplevelser. Skulle egentlig få inn et prosjekt å skru på, men da jeg ringte mekkelærer Nelson som skulle skaffe bilen, var han i Kampala..så da var det bare å gå hjem igjen. Etter en liten middagslur stakk jeg til Youthsenteret og besøkte jentene og lagde norsk pizza til de. På bildet kan du se Simon Peter og Maria godter seg. Etter å ha spist oss gode og mette, gikk vi til Mbale Stadion for å få med oss en Overnight. Ihvertfall deler av den. For en som uffer seg av Arne Mulens(presten,Rug.anm.) trim for eldre i Ytre Arna kirke, var det litt drøyt å stå og danse sammenhengende i syv timer. En overnight går nemlig ut på å synge,be, danse og høre folk forkynne gjennom hele natten. Ganske artig å se alt fra tiåringer til bestemødre danse og herje på i mørket. Vi gikk hjem etter en god halvtime, men føler jeg har danset fra meg for en stund. Skulle hatt med meg proffdisco-danserne Morten og Knut-Anders fra Høgtun. Det er gutta som kan å miste kroppskontroll. Bildet nederst viser mine nåværende samboere Joe og Phil fra England. De slo seg helt løs i stua en dag og klarte ikke stoppe før jeg fikk knipset de. De er så britisk noen ganger at jeg ikke forstår hva de sier. Eller som "Vaktmester'n" en gang sa det: -De snakker så dårlig engelsk at de burde vært teksta!

Tiden går ikke, den kommer

2008-03-26T03:10:00.000-07:00

..sier afrikanerne. Få ut fingeren sier jeg. Står litt på stedet hvil med undervisningen her siden de jobber med å skaffe en gammel bil vi kan skru på. Har vurdert å kjøpe en selv, men når de først har satt i gang prossessen får de vel bare fullføre. Prøver å nyte Afrika mens jeg kan og ikke ergre meg over det. Jeg skal ikke være her så lenge, så å reformere CRO etter mine prinsipper er det vel lite vits i.

I påskehelga dro jeg og Maria til hovedstaden Kampala. Der møtte jeg Semei, Kristin og Margrethe som vi hang med. Masse god mat og alt for mye jenteshopping og kakling, men alt i alt var det gjennomgående stor stemning med Noteknekk på kvelden og chapati med Nugatti til frokost. Etter noen dager der dro vi til Jinja som ligger ved Nilens bredder. Der ble det rafting i brusende stryk og strikkhopp på Lisbeth. Jeg hoppet ikke, men håper jeg tør når Mathias kommer på besøk i sommer. På vei tilbake stoppet bussen, men det var ikke noe problem, de skubbet den en kilometer til veien begynte å gå litt nedover, så trillstartet den. Men den holdt ikke helt fram, clutchen gikk i stå så han fikk den ikke i gir. Da måtte vi ta "Matato" de siste 5 milene, det er Toyota Hiace'er som fungerer som busser/drosjer. 18 voksne, 2 barn og 3 høns i en Hiace? null problem!

Ellers har jeg nå flyttet til luksusstrøket på andre siden av byen, Senior Quarters. Møtte på noen briter som jobber med vannprosjekter her, og de hadde et rom ledig i huset de bodde i. Her er det hushjelp som vasker rommet og til og med klærne mine. Nesten som hjemme mamma! Og det beste av alt er at de har internett her som jeg kan bruke fritt. Litt mer praktisk enn internettkafèene der det går usedvanlig sakte til tider. Så jeg lider ingen nød bortsett fra at jeg føler jeg er nærmere ferietur enn å redde Afrika. Satser på det tar seg opp! Ønsker alle en fin vår i Norge!

Snart Paaske

2008-03-12T05:02:00.000-07:00

Dagene gaar fortsatt her i Mbale, og naa gaar de litt vel sakte. Trodde jeg hadde loest alle problemer paa sykkelen i gaar, men i dag tidlig nektet den aa starte igjen. Begynner aa faa nok, og har intensivert jakten paa misjonaerbil nr 1:Toyota Landcruiser. Da tenker jeg det skal bli vei i vellinga!
Har ikke saa mye aa finne paa til gutta heller, for han som skal skaffe oppdrag til oss, er ikke stabilt tilstedevaerende akkurat. Blir litt oppgitt, for jeg er redd gutta skal miste motet naar de dag etter dag kommer uten at jeg har noe opplegg til de. Men jeg har satt i gang et lite miniprosjekt for aa se om jeg kan forbedre okonomien deres litt. De vet ikke hvor de smaa pengene deres blir av, og ingen har laert de om sparing og gjennomtenkte innkjop. Saa jeg har i dag gitt et skjema til James ser han skal skrive opp hver shilling som gaar inn eller ut av lomma. Blir interressant aa se hva vi kommer fram til og om noe kan gjoeres bare ved enkle grep.

Hjemlengselen kommer i krampetrekninger, naar det blir litt ensomt her, men det gaar stort sett fint. Hadde vaert rart om overgangen fra folkehogskole til alene i Afrika gikk helt smertefritt. Neste helg er det paaskefri fredag og mandag, og da blir det tur til Kampala og rafting i Nilen! Kanskje det blir bilhandel ogsaa, vi faar se. Gikk paa en liten smell da jeg skulle forlenge reiseforsikringen; 8000 fram til juli! Ikke mulig aa bytte selskap naar jeg foerst har reist heller..jaja, faar knekke et bein saa jeg gaar i overskudd... I gaar fikk jeg brev fra soster Elisabeth med tegninger fra nevoene Peter og Gabriel. Peter har akkurat laert aa skrive, saa jeg en hyggelig beskjed: Hei Roger, du er fin.
Saa saan er staaa i Aferikken! Snakkes!

Mann

2008-03-04T04:04:00.000-08:00

Da har jeg den store ære av å presentere en ekte mann her på Ruggen. Charles er en kar på 23 år som har levd på gaten som liten her i Mbale. Han skaffet mat ved å bære ting for folk, og hente vann til damene som selger mat på gaten. Som betaling kunne han få matrester på slutten av dagen. Han kom inn på CRO, og fikk derfor gå på skole. På lørdag gikk jeg og Maria til Namatalaslummen for å besøke han. Han driver nemlig og bygger hus! Han har lenge bodd i en liten hytte på seks kvadrat, og har nå spart lenge for å få råd til blikkplater og tømmer til taket. Veggene er nemlig «gratis». Han har laget hver eneste (ca 5000) murstein selv! Dette gjøres ved å grave i gjørme og helle på vann, blande sammen, støpe i form, og stable til tørk. Noen stabler de opp og brenner de for å gjøre de sterkere, men Charles hadde ikke råd til å kjøpe ved. Nå begynner huset å ta form, tre rom og tett tak! Jeg bøyer meg i støvet! Dette er en mann!

1 måned i Afrika!

2008-02-29T01:47:00.000-08:00

Nå har jeg faktisk vært her en måned, og det går bedre og bedre! Har funnet meg godt til rette i mitt nye hjem, og har kommet godt i gang med det jeg kom for. Har nå fire gutter i klassen min, i alderen 19-23år. Jeg har innført to regler, 1: Don't be stupid! 2: Kommer du for sent, må du ta ti armhevinger, og en ekstra for hver gang. Jobben er veldig utfordrende, spesielt å finne ut måter å lære fra seg på. Alt som er som en selvfølge for meg, er helt nytt for de. Måtte for eksempel bruke lang tid på å gå gjennom verktøyet mitt og hvordan det skal brukes. Det gikk litt trått i begynnelsen, men nå tar det ikke så alt for lang tid å sette sammen skralle, forlenger og piper. De er veldig ivrige, og i går tok det litt overhånd. Det ble masse kjefting og smellig og krangling om hvem som skulle gjøre hva. En av de har vært litt på et verksted før og trodde han kunne det meste, og lo av de andre når de feilet, men kunne egentlig veldig lite selv. Til slutt avbrøt jeg hele arbeidet og ga de en liten skjennepreken, for å få de til å roe seg litt ned og samarbeide. Jeg var kanskje litt hard, for jeg syntes jeg så en liten tåre i øyekroken på "verdensmesteren". Men du verden, det ga resultater! I dag har de vært snille som lam, og så grei mot hverandre. Tror det skjegget som begynner å ta form gir litt respekt..hehe..bare vent til barten kommer! Har ikke veldig mye arbeid å gi de foreløpig, så jeg har latt de skru litt på sykkelen min og på et eldgammelt vrak av en Chevy-pickup som står på plassen her. Fin å øve seg på der det ikke gjør noe om noe blir ødelagt. Prøver å ha litt teoriundervisning også, der jeg bruker bilder fra internett, og tegner skisser for å forklare ting. Har fått fikset sykkelen forresten, Semei kom med ny dynamo fra Kampala på søndag.

Etter jobb henger jeg stort sett med Lisbeth,Maria og noen gutter som bor på CROs "Youth Centre", fem minutt spasering fra min bopel. Der spiller vi volleyball, fotball og slapper av. I helga får vi se hva som skjer, blir vel ikke noen store krumspring, mest avslappings! Denne varmen tapper krefter fra en stakkars eskimo.. Forrige lørdag var jeg på fjelltur. Et fjell som heter Wanaluva (e.l.) ligger rett ved byen her, kanskje 400 meter høyt. En fin tur gjennom bananplantasjer og opp kreative "stiger".

Vet ikke om telefonen min er helt på topp for tiden, har ikke hørt noe fra Norge på en stund, men det kan jo skyldes andre grunner..Er det noen som har fått melding fra meg de siste dagene?

Sitte so ei kula!

2008-02-21T23:28:00.000-08:00

Nå har det virkelig begynt å skje ting! CRO har kuttet samarbeidet med verkstedseieren og gitt alt ansvaret til meg!Kult! (og Hjelp!) Føler presset litt, men tror jeg skal klare det. Har laget timeplan nå, med litt teori på mandag og tirsdag, og praktisk arbeid resten av uken. Vi skal jobbe her inne på området til CRO, vi skal få diverse prosjekter inn som vi kan jobbe med.
Jeg begynner å bli litt lei av motorsykkelen. Eller mest av "mekanikerne" her. Det er åpenbart at kunnskapsnivået er svært lavt blant mekanikerne her, og jeg tror det er litt flaut for de å ikke finne ut feilen. Problemet er ladingen, men de lader batteriet om og om igjen, og skjønner ikke problemet. I går fikk jeg en "ekspert" til å se på det. Han plukket lenge på sykkelen, og konstaterte tilfreds "den lader ikke". Han pekte på tenningsmodulen og mente den var klar for utskiftning. Senere fikk jeg liv i multimeteret mitt igjen, og konstaterte at det ikke kommer noe strøm fra dynamoen til likeretteren. Så nå vet jeg ihvertfall feilen, men det er verre å få tak i deler...

Nytt krypinn!

2008-02-20T01:57:00.000-08:00

En fersk nyhet! Har akkurat levert bagasjen min i mitt nye hjem. Hos pinsepastoren Nikodemus! Han har et flott hus som han leier ut rom fra. Selv om han har ni barn, skulle jeg være akkurat som en sønn sa hanJeg får tildelt plass i kjøleskapet, og jeg kan bruke kjøkkenet når jeg vil.Fantastisk! Og hvilken bil har han? Peugeot 504! Bilder kommer fortløpende!

Møtevirksomhet og hukommelse

2008-02-20T00:05:00.001-08:00

Dagene går her i Afrika. Rart med det. Har endelig fått møtt to avde tre elevene mine, Babo og James. De virker kjempegira og positiv, så jeg gleder meg til å komme i gang med undervisningen! Det er imidlertid noen skjær i sjøen. Verkstedseieren vi skal samarbeide med tenker ikke helt i samme baner som meg og Moses. Vi hadde et møte på mandag der han ble noe furten etterhvert. Han har fire avdelinger, det vil si en tomt der de driver med forskjellige ting i hvert hjørne. Mekanisk, bilelektrisk, oppretting og lakkering. Disse elevene skal være der i to år, og han vil de skal spesialisere seg på et felt. Jeg sa klart ifra om at det var ganske meningsløst å ha en mekaniker som bare kunne mekanisk og må be om hjelp hvis ledninger måtte kobles. Så mitt forslag ble til slutt å slå sammen mekanisk og elektrisk, samme med oppretting og lakkering. Han mente det ikke kom til å fungere, og at de ikke kom til å lære noe som helst. La meg få presisere at det er ganske primitive reparasjoner de driver med her, bilene ser ikke akkurat ny ut når de er nylakkert. Han har gått i tenkeboksen, men det skinner vel ganske tydelig gjennom at det er mer penger han er ute etter.

I går fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe nyttig, så jeg bestemte meg for å gjennomføre disseprosjektet mitt jeg har spekulert på lenge. Ute på plassen her står det et dissestativ som har vært ute av drift lenge. Som alle andre lekeapparater her, er det en god stund siden Veritas har vært og inspisert de. Stolene var av solid firkantstål som hver veide åtte kilo! For å unngå flere forslåtte barnehoder ble dissene knytt opp. Jeg begynte så prosessen med å få kappet kjettingene som holdt de der, så jeg gikk opp til Garage-området for å høre om noen kunne låne meg en kraftig avbiter. Traff der en som var VELDIG hjelpsom, han ble med ned og så på prosjektet. Han skulle hente avbiter i en annen by og kappe alle fire kjettingen for «bare» 60000.(ca 190kr, som er masse penger her) Jeg ba ham stappe avbiteren opp der sola aldri skinner (på norsk)og vinket farvel. Han senket prisen forbausende fort til 5000, men da hadde han allerede forspilt sin sjanse. Så jeg gikk litt rundt i byen, og kom inn på et stållager som solgte meg en kappeskive for 2000, pluss at jeg fikk låne vinkelsliper gratis!De var skeptisk til en Mzungo med vinkelsliper, men jeg fikk satt meg i respekt. Gnistregnet sto og ned kom de. Lærer Simon uttalte forbauset: «Well done Rodja, I didn't know you could operate such machines» Fikk med meg noen gutter til skraphandelen der vi fikk solgt stålet for 6400, mer enn nok til å kjøpe tau og dekke inn kappeskiven! Så satte jeg gutta i gang med saging og filing så de fikk noen fine planker å sitte på, litt mindre brutal enn de gamle. «Disse kommer til å bli husket på lenge» Tog du an?

Roadtrip til Kumi!

2008-02-19T23:20:00.000-08:00

17.02

Jeg hadde enda ikke prøvd sykkelen på langtur, så denne søndagen var en fin anledning. Jeg hadde egentlig tenkt meg til Kapchorwa, det vil si forbi Sipi og over et fjell, men jeg durte forbi det krysset.. Så jeg kjørte og kjørte og kjørte helt til jeg kom til en en liten landsby som het Kumi. Der fylte jeg bensin, kjøpte jeg Cola og kjørte hjem igjen. Da jeg kom hjem og skulle ta ut nøkkelen viste det seg at den ikke var der lengre. Den hadde hoppet av et sted mellom Kumi og Mbale så leteaksjonen ble fort avblåst. Da slo MacGyver-instinket inn, og jeg måtte improvisere litt.Demonterte sylinderen, og «analyserte» låsen. Så fant jeg en spiseskje som med litt modifisering fungerte fint som nøkkel!To smeltede flaskekorker gjorde nytten som vrider.

Saa saann gaar no dagan...

2008-02-14T06:18:00.000-08:00

Etter en halv time her paa internettkafeen har jeg endelig faatt sjekket mailen og aapnet bloggen..arg.. I dag har det vaert nok en sloev dag, har stort sett gaatt og ventet paa et moete som skulle finne sted foer lunsj, under lunsj, etter lunsj..eller det blir vel kanskje i morgen..Begynner aa bli litt utaalmodig! Skulle moete laerlingene mine, det gleder jeg meg til. Da skal vi sette opp en timeplan, skal ha mest praksis, men jeg har ymtet frampaa at litt tavleundervisning vil vaere effektivt ogsaa. Naa er Margrethe og Kristin fra Kampala paa besoek +to fysioterapeuter fra KRIK som har hatt forstehjelpskurs her. Saa vi er noen mzungoer her naa, det er artig. Vafler og Uti var hage staar paa programmet!! Det er rimelig varmt her i dag, ryker lett rundt to liter vann for dagen i tillegg til drikke til maaltider. Ellers er det ikke saa veldig mye nytt, venter og venter..
Fikk forresten en gledelig mail fra Mathias, han var klar for Uganda i sommer, gleder meg hemningloest! Det blir kanskje i kombinasjon med harrytur til Svinesund hvis Ragnhild gidder... 1:Margrethe, Lisbeth og Kristin paa plass paa kjokkenet 2: Streetwalk, vi er ute og ser etter gatebarn 3og4: Fikk besok av en artig liten krabat i gaar som ble kveldens hoydepunkt

Ahh..Søndag!

2008-02-10T02:37:00.000-08:00

Hei alle sammen!
Da er det på tide å belønne de trofaste leserne av Ruganda med en liten oppdatering. Strømmen går ganske ofte, internett er veldig treigt, og jeg bor et stykke unna internettkafèene. Derfor må jeg samle opp og ta et skippertak av og til. Begynner å komme litt i siget etter noen litt treige dager her. I Afrika går ikke tiden, den kommer, og derfor tar det litt tid å komme i gang med ting. Har ikke kommet i gang med mekkeopplæring enda, men har vært og inspisert «verkstedet» vi skal bruke. I Mbale er det et stort område som kalles «garage», der det drives stort i alle former for mekking. Et slags Grøftekanten Auto. Liker omgivelsene, mange små sjapper som fikser det meste og selger det meste. Hva med brukte foringer? De fleste setter bare fra seg bilen på et passende sted, og setter i gang.Girkasser og motorer demonteres og tannhjul og stempel ligger strødd rundt bilen i sand og støv. Etter noen dager er bilen borte, så de får det visst til på et vis. Når vi kommer i gang med opplæringen er ikke godt å si, forstår ikke alt som blir sagt. Kombinasjonen av ekstremt bra ordforråd og elendig uttale gjør det litt vanskelig noen ganger. Får bare vente og se hva som skjer.

Så til den store nyheten. Jeg har fått fast følge. Jeg har fått mange advarsler mot å involvere meg med innfødte, men følelsene tok overhånd. En Yamaha TT-R 250 Open Enduro er nå min til odel og eie, og det er deilig å være mobil igjen!(Slapp av mamma, det er nesten bare en moped) Spurte folk rundt om kring om de ville selge syklene sine, men her er det sånn at «Mzungo»(blekansikt) betyr penger, så jeg det var umulig å få en vetig pris på noe. Den mest populære syklene som brukes som taxier her er Bajaj og Jin-Cheng, men da jeg fant ut at de lages i hendoldsvis India og Kina ble det fort uaktuelt. Så jeg sendte et par av mine afrikanske venner ut på jakt, og det viste seg at det var veldig lurt. De er veldig opptatt av forbruket, så jo større motor, jo billigere, og det passet meg utmerket! Så i stedet for en Indiasykkel 125cc til 2,5 mill, fikk jeg denne Yamahaen for 2,2! Tror det er en bra sykkel, det eneste ankepunktet er en rar bankelyd jeg ikke får lokalisert..håper det holder en stund..

Ellers går dagene med til lek og fotballspilling med ungene som synes det er veldig stas å ha en Mzungo på laget. Hadde morgenandakt for barna en dag, det var en artig opplevelse. Hobbymisjonær Roger med Swahilioversetter på siden..hehe, ikke feil:) Foreldrene til Maria var på besøk, og de hadde med seg masse reflekser som vi delte ut. Det er ingen som går med refleks , og manglende gatelys og relativt mørk hud gjør det vanskelig å se folk. Kanskje det blir mote med refleks her, for ungene synes ihvertfall de er kjempefine og bruker de som smykker rundt halsen.
Jeg har gjort en del filmopptak som jeg håper på å få redigert og sendt oppover snart. Så spørs hvor langt tid posten bruker her..

1:Rommet mitt pa "Trinity Guest house" Helt ok, men litt for naert et muslimsk bonnetaarn om morgenen:)

2og3:Garage-omraadet, sveisemaske er oppskrytt

4og5: Yamahaen, matte bare skru litt og se hvordan den hang sammen..litt afrika-mekk paa den, men ikke saa ille.

6:Lekebil laget av streng, sandaler og bruskorker.

7: Roger og David

8: Streetwalk. Vi gaar en runde i byen og ser etter gatebarn. Noen velger aa bli med til CRO.

9:En reklame hos en barberer."Super &Powerful" vakte ikke min tillit...

10: Mbale brannvesen. Noe aa investere i for Torvikbukt brannlag , Gjermund?

Motorsykkel!

2008-02-08T04:45:00.000-08:00

Jajaja, naa losner det her! Er i ferd med aa kjope motorsykkel, kommer tilbake med mer fyldig info om jakten og bilder av doningen saa fort jeg kan faa til!

Beautiful Uganda

2008-02-05T08:27:00.000-08:00

03.02

Bilde: Slik foregaar klesvasken.En balje vann, et sapestykke, og sa er det bare a gnikke i vei:)

Nok en dag som «turist». Slo følge med Strømmegjengen i dag også, vi tok en tur til Deliverance church Mbale. En gudstjeneste som bare varte i tre timer. Kirkeorgel eksisterer ikke, her er det keyboard inkl. rytmebox 2000 multimax som gjelder.Artig! Videre en runde i Namatalaslummen ca to kilometer fra sentrum tror jeg. En «finere» slum enn den jeg så i Nairobi i 06, det var runde murhus med stråtak og noen hus som så ganske grei ut. De hadde med hundre kjærligheter som vi delte ut,jeg hadde litt blandede følelser for det prosjektet. Det var mange som ikke fikk, og de ble selvsagt skuffet, det gir kanskje et bra bilde på alt bistandsarbeid? Må vel prøve å fokusere på det positive, de som var heldig fikk et lite lyspunkt i en litt traurig hverdag. Det er vel kanskje bedre å glede noen enn ingen..vanskelig!
Etter dette stakk jeg til markedet og kjøpte meg en badeshorts for sju kroner. Ikke verst! Nappet av Man.U-meket, og den var fullt brukbar:) Vil nødig komme i klammeri med Moses, som er Liverpool-tilhenger. Måtte prøve buksa, så jeg ble med Strømmegjengen til et svømmebasseng, Mbale Resort Hotel.
På kveldingen måtte jeg finne meg et nytt sted å bo fordi rommet mitt var bestillt til noen andre. Bor nå på «Mountain Inn», et gjestehus like ved det andre. Større rom til samme pris, og det er til og med badekar her! Vilken lyx!

04.02
Vi tok en sightseeing til Sipi falls, en times kjøring fra byen. Noen usle vannstråler og gufne huler, men absolutt et fint landskap. Så har jeg fått meg enda et nytt sted å bo, i Indian Quarters, på Trinity Inn. Ganske enkel standard, men mye billigere, og med en balkong jeg kan slappe av på:) Tror jeg blir her en stund, selv om et sted litt mer landlig er å foretrekke.

Hakuna matata!

2008-02-02T07:12:00.000-08:00

I dag har jeg vært på CRO og deltatt på en liten omvisning med noen nordmenn som kom på besøk. Skal spise middag med de senere, det blir trivelig. Beklager at jeg ikke har fått hostet opp noen bilder ennå, det var ikke så lett på denne internettkafeen. Skal prøve å finne en løsning på det etterhvert. Bare å spørre hvis dere lurer på noe, så kan jeg prøve å lage en liten reportasje om temaet:) Snakkes!

I siget!

2008-02-02T07:09:00.000-08:00

Skrevet 01.02
I dag var jeg på CRO for første gang. Det begynte med «devotion», en slags morgensamling for de ansatte med sang, andakt og informasjon for dagen. Her var det ikke snakk om å ta en sang og la det bli med det, nei jeg tror faktisk vi kom opp i ti sanger! Tror vi var oppe i tistemt noen ganger også. Klapping, dansing og tromming med diverse ting hørte også med. Etter det snakket jeg med lederen, Moses, som sa jeg kunne være der og observere en ukes tid før vi gjør noe mer. De skulle finne en rimeligere bopel til meg også.120 kroner døgnet kan bli litt mye i lengden. Etter at dette var avklart ble jeg med på «streetwalk». En liten gruppe ledere går rundt i byen for å se etter barn som ikke har møtt opp på CRO, eller nye gatebarn. Vi hilste på barna og oppfordret de til å komme til CRO. Det kan være litt krevende å sortere inntrykk fra dette området, da mye er forskjellig fra Norge. Klærne de går med er veldig skitne og utslitt, det er det man legger merke til først, men perfekte klær er ikke så viktig her som i Norge.Det som er tyngre å svelge er at mange ikke har noe hjem å komme til, og det er absolutt ingen som bryr seg om de eller snakker med de gjennom hele dagen eller hele natten. Bra at CRO finnes!
Etter en liten runde returnerte vi til CRO der det var mange barn som sprang rundt på plassen og lekte. Kom i prat med noen få, og det var veldig hyggelig. De lurer på hvordan navnet mitt staves, hvor Norge er og hva jeg jobber med. Da svarer jeg såklart: «Don't worry -I'm a truckdriver» PS Morten og Julie: Sjekk Davids t-skjorte!

Roger har reist!

2008-02-01T03:13:00.001-08:00

Skrevet 31.01
Etter en lang og variert ferd kom jeg endelig til Mbale. Det begynte svært bra med en kjempeoverraskelse på Flesland mandag. Da jeg gikk mot gaten, hørte jeg noe hvisking. «Der e han!» Det var fjhadde kommet gjennom sikkerhetskontrollen ogorårselevene Marianne, Kristian, Simen og Birgitta fra Høgtun som hadde kjørt den lange veien til flyplassen for å gjøre stas på meg! Fantastisk bra! Tusen takk! Så kom jeg til Gardermoen der «fjorårs-Ragnhild» sto klar til å gi meg en uforglemmelig dag på østlandet. Norges største Fretex, kebab, Hurdal og en for min del helt ok prøvekjøring av bil på Jessheim. Det ble litt flaut for Ragnhild. Videre grytidlig onsdag morgen, flyet ble forsinket fra Gardermoen, så jeg rakk akkurat flyet videre fra Brussel til Entebbe. Litt stressende. Flyet var bare halvfullt, så jeg veltet meg ut over fire stoler og hadde en svært komfortabel tur. På flyplassen i Uganda sto Margrete og Kristin og ventet på meg. De er utplassert på Chrisc og hos Strømmestiftelsen i Kampala. De jobber sammen med en annen fjorårselev(nå må årets kull komme på banen snart!) fra Høgtun, Semei. Han er daglig leder på Chrisc-kontoret og en knakende kjekk kar. Fikk overnatte i leiligheten hans denne natten, og han ble veldig glad for brunosten jeg hadde med til han. Torsdag måtte han jobbe, så Kristin og Margrete tok ansvar og geleidet meg rundt så jeg fikk kjøpt meg SIM-kort, tatt ut litt penger (300000) Veldig uvant med disse pengene, en krone er rundt 330 shilling, så jeg bruker litt tid på å tenke meg til hva ting egentlig koster. Glasscola ligger på to kroner, mopedtaxi hvor som helst i byen, fire kroner.
Til slutt fant de en buss til meg som gikk til Mbale. Det er ca 23 mil, og det kostet 12000, altså ca 35 kroner. Bussen var særdeles punktlig, den kjørte nøyaktig klokken når den var full. Fem seter i bredden, så litt trangt var det. Gutten bak meg hadde en hane på fanget, så det var best å oppføre seg. Etter en noe humpete tur kom jeg fram, og der møtte Maria og Lisbeth meg og innlosjerte meg på et gjestehus for 40000 per natt. De følger samme opplegg som Kristin og Margrete, bare at de har praksis på CRO. I dag satt jeg som fjerdemann på moped for første gang. Special price for you my friend!:-)

Roger reiser snart!

2007-12-23T02:50:00.000-08:00

Har opprettet denne bloggen slik at det skal gå an å holde seg oppdatert på min erobring av Afrika. Det nærmer seg avreise med stormskritt, og jeg gleder meg stort. Avreise fra Flesland blir MANDAG 28. januar kl 21:00, turen går videre fra Gardermoen kl 06:45 onsdag. Forventet ankomst i Kampala, Uganda er 23:05 samme dag. Blir kanskje noen dager i hovedstaden hos en bekjent før jeg tar buss noen timer øst til byen Mbale der jeg skal ha mitt virke. Mbale er en liten by med ca 80000 innbyggere, men en av de største byene i landet.

Prøvde i hele sommer å finne en organisasjon som ville sende meg ut, men alle oppleggene begynte på høsten, så det passet dårlig for meg. Snakket da med en ugander som var elev på Høgtun i fjor, og han mente CRO i Mbale kunne ha bruk for meg. Med andre ord reiser jeg altså nedover på "frilans".

Interkontinental kommunikasjon har vist seg å være en utfordring, men etter hva jeg har forstått skal jeg fungere som en slags lærer på CRO(se link). Barn som er for gammel til, eller ikke vil gå på skole skal jeg prøve å lære bort diverse praktisk arbeid til. Noe snekring og bilmekking tror jeg vi skal få til etterhvert.

Lengden av mitt opphold kjenner ingen, har bestillt returbillett i juli, men den kan flyttes vederlagsfritt avhengig av suksessfaktor på oppholdet. Kan hende det går skikkelig dårlig, og at jeg må komme hjem etter en måned, eller kanskje jeg trives så godt at jeg blir litt lengre. Vi får se!

Tid og penger

2007-12-22T23:39:00.000-08:00

Tv-aksjonen "Sammen for barna" 2007 fikk inn 238 millioner. Det er mye penger det! For en fantastisk givervilje vi har her i landet!Tenk hvor mye hver nordmann har gitt! 51 kroner!

400 personer i Norge har over 380 millioner hver i formue
159 personer har over en milliard

Vi bruker i Norge over 500 millioner i året på SMS-innholdstjenester. Logoer, ringetoner, nummeropplysning, radarvarsling, spill og diverse MMS-meldinger.

Tromsø skal bruke 120 millioner på søknaden for vinter-OL

Vi kjøpte juletrær for rundt 500 millioner i år.

Vi kjøpte DVDer for 1 milliard.

To av ti husholdninger har et fritidshus.

Jeg betalte 10000kr for en tur til Egypt i høst. Fint å se seg litt rundt.

Jeg var i skitrekk to dager i desember. Det kostet meg 300kr

Kjøpte en hamburger, var ikke noe særlig god, 60kr

Hvorfor er vi så forsiktige med pengene når vi skal gi? Da tenker vi oss godt om. -Kan jeg gå god for denne organisasjonen? -Kommer pengene fram til de som skal ha de, eller forsvinner det meste i administrasjon? -Jeg kjøpte noen lodd i forrige uke, så nå får det være nok for en stund.

Sånn tenker vi ikke sånn når kjøper ting til oss selv. -Skal tro om noen underbetalte kinesere har laget denne datamaskinen? -Jeg kjøper ikke denne billige stolen uten å vite om det er god kvalitet på den . -Har så lyst på nye sko, men disse fungerer helt fint så jeg kjøper ikke selv om de har noen kjempefine på tilbud i butikken.

Gir vi penger til veldedighet kommer de 100% GARANTERT til å bli brukt til noe bedre enn om vi skulle brukt de på noe vi "trenger".
Jeg har tenkt litt sånn i det siste, og blitt ganske oppgitt over folks pengebruk.
Mest mitt eget.
Som en begynnelse har jeg bestemt meg for å gi så mye som hver nordmann bruker på julehandel hvert år til et veldedig formål. Det blir garantert ikke noe problem økonomisk, men det blir spennende om jeg klarer å sette mine "behov" til side.
En tradisjon for deg også?